Hei

Jeg er en 49 årig kvinne som har slitt med vekten hele mitt voksne liv. Har prøvd UTALLIGE LAV-FETT SLANKEKURER. lÆRTE DA JEG VAR UNG AT FETT ER FY-FY. Tilslutt ga jeg opp. Veier i dag 83 kg. (er 173cm høy). Noe som gjorde meg helt fortvilet var at uansett hvilken diett jeg fulgte, meldte sulten seg etter 1-2 timer. Det ble en konstant kamp å "holde" igjen behovet for mat. Ofte resulterte det i at jeg heiv innpå mat (med høyt karboinnhold) og følte meg like elendig etter en kort stund. Med andre ord; en jo-jo som var løpsk. Min mann og jeg har alltid vært glad i mat og å lage mat. Jeg leser mye og slik kom jeg over bl.a. Annika Dahlqvist og Sten Skaldeman sine sider. Ble veldig nysgjerrig og kjøpte bøker av de begge. Jeg skal innrømme at jeg ble forskrekket over hvor mye fett i maten de anbefaler. Fettredselen sitter godt i, innser jeg. Mannen min har alltid rynket på nesa over mitt fettfattige kosthold, men han har trofast funnet seg i det. Vi la om kostholdet før jul. Han var storfornøyd! Den mest slående virkningene for min del var: ikke sultfølelse før det var godt flere timer, jevnere humør, ikke særlig behov for "godis", så som is,lakris og sjokolade (som jeg alltid har vært svak for).  Så kom julen med tradisjonelle retter, mye stivelsesholdig mat som bl.a. poteter, brød,godis,osv. Merket fort (forbausende fort) hvor elendig jeg følte meg; tung,dorsk i kroppen og magen slo helt krøll på seg igjen. Magen min er oppblåst, gass, diare og en generell følelse av ubehag pga rumling og "styr". Vi har startet opp igjen med kostholdet som vi hadde før jul. Jeg leser på varedeklarasjoner og prøver å sette meg inn i hva som er best kosthold for oss. Nå er jeg spent på hva som skjer rent kroppslig med lav-karbo-høyt fett kostholdets innvirkning på mine plager. Det hører med til historien at jeg ble veldig oppmuntret av å lese Annika Dahlqvist sin bok. Og jeg kunne kjenne meg igjen i bidragsyterne i boka. Har tre voksne barn, ingen er overvektige. De synes jeg har blitt litt "rar" når jeg snakker om mat. Trøsten er at når de vokste opp holdt vi sukkerinntaket på et noenlunde forsvarlig nivå. Godis kun på lørdag og høytide og fødselsdager. Ikke saft og brus i hverdagen. Men jeg har erfart at datteren vår har samme problem som jeg. Tåler ikke at blodsukkeret faller, blir sint og oppfarende og får skjelvninger. Sønnene våre har ikke samme problemet. Det hører med til min historie at jeg aner en sammenheng mellom melkeprodukter, det være seg lettmelk,is,fløte,osv gir magen min en hurtigkur med tanke på diare. Nå er jeg veldig spent på om mafgen og tarmen ro,er seg med kun helmelk og fløte. Jeg har også en del problemer med overgangsalderen, enormt svetting og uttørring. Tar ikke østrogener fordi jeg har cyster i livmoren. Harvært premenstruell siden 16års-alderen (mensen startet da jeg var 13år). Har også operert inn helprotese i begge hofter. Er veldig spent på hvordan kostholdet virker inn på diverse plager i forbindelse med plagene rundt dette. Huff, på en måte synes jeg dette innlegget ble en evig klagesang. Jeg er en aktiv kvinne,utdannet sosionom og familieterapeut. Jobber fulltid på et psykiatrisk sjukehus i Hordaland fylke. Trives godt med arbeidet. Er veldig glad i å lese,turer,matlaging, reiser rundt om kring, og ike minst å være i lag med personer som står meg nær. Er også samfunnsinteressert og tør å påstå at jeg er en lidenskapelig sjel. Vel,jeg er ikke vant til slike egenprestasjoner hvor man fokuserer på mat og helse. Håper ikke dette ble for "dumt". Med vennlig hilsen HIAT